#11 - Praksisfest

Jeg har fått selskap. I stor grad. Det har aldri vært mindre plass i fotoavdelingen. Intimt og koselig, kan man si. Fotofagskolen har vel 20-ish elever i praksis denne uken, og de faste fotografene har dratt sin vei til Perpignan for å slappe av på fotofestivalen. Det er med andre ord praksisfest - Et eneste stort fotovorspiel i Adressa for tiden. Dette betyr at jeg endelig har jevnaldrene mennesker i redaksjonen! Jeg møtte de fleste i dag, og det var en usedvanlig lystig og utagerende gjeng. Noen med farget hår og andre uten. Lystig og utagerende er for all del de faste fotografene også, men man kan si at innholdet i vitsene er det som skiller mellom generasjonene. Jeg verdsetter begge deler! Dette innebærer også at det er mer eller mindre ingenting å gjøre på jobb, da de er dødelig effektive. Og gratis. Det er egentlig kjempeflott, for da får jeg tusle med egne prosjekter for en gangs skyld. Og det blir mer tid til kaffe, sjekking av mails og pirking av navlelo.

Det ble jobb i dag lell (et ord jeg har trykt til mitt trønderhjerte). Dette er fra silisium-anlegget i Orkanger:

Åpning av kunstnerkus i Selbu:

#10 - Drittkamera

Det bakfokuserer. Jeg har merket et stadig større problem med fokusen. Det blir liksom ikke skarpt. Ikke kjempemye, det kommer jo an på situasjonen selvfølgelig, men nok til at personene er usedvanlig skarp i øre-partiet istedenfor øynene. Og ørene er ikke oftest det som fanger blikket i et bilde. Og blander jeg inn blitzen går alt til øst og vest og hva mer er å gå til. Men det er ikke et ukjent problem. Dessverre tar det noen dager å fikse det (under en uke forhåpentligvis), men jaggu fikk jeg ikke låne erstatning av jobben, så livet er ikke helt over ennå.

Det ble jobb i morgen. Ikke vet jeg helt hva den handler om, men noe skal åpnes på Selbu og jeg skal være der når det skjer. Jeg får ringe journalisten i morgen og avklare mysteriet. Så det blir roadtrip. The Who og jeg. Og litt Silje Stang på P4.

Jeg har funnet tema for en fotoreportasje jeg skal lage. Hill climbing til neste helg - Bratte bakker, gjørme, motorsykler og forhåpentligvis menn med skjegg og skinnjakke og sigarett i munnviken. Ikke vet jeg, men stereotyper er alltid en vinner. Vi får se hvordan stua er når jeg får snakket med noen til uken.

Svartlamoen Yoga:

Gårsdagens nødløsning som ikke ble en suksess:

#9 - Svartlamoen

Jeg har funnet et sted jeg vil bo. Et sted hvor naboen vanner planter iført helsetrøye og truse. Et sted hvor alle dører er åpne. Et sted hvor parkeringsvaktene har gitt opp å skrive bøter. Svartlamoen, mitt Svartlamoen (Sva'tlamon') - Hittil norges feteste bydel. Det var i dag tidlig at jeg skulle ta bilde av en småbarnsmor som utførte yoga. Ikke noe fuzz, men oppslaget handler om ulike fristeder, plasser hvor de kobler av. Hun koblet av midt i stuen i den trange 40-kvadraten hun deler med både baby og ektemann.

Og barnehagen, deres nærmeste nabo, var restene av et gammelt bilverksted. Der var det bare å heise opp garasjen, så hadde de åpen stue. Tenk om min barnehage hadde vært slik!

Jeg hadde også en tur til Stjørdal (sjhøddan') for å ta et kildebilde av en kommunelege. Der skulle jeg også møte en Senterparti-politiker for en photo session. Location og scene var bestemt og greier. Det stod ikke på ideene. Men jeg fikk fem minutter på hotellet hans, og det gikk til helvete på første klasse. Så jeg tror det ble gjort en annen avtale med han senere på dagen med kveldsvakten. Ingenting er som å drite på draget!

Bilder får bearbeides og lastes opp i morgen.

#8 - Drive-by Shooting

Jeg har hatt min første drive-by shooting. Petter Northug med landslag, samt Thomas Alsgaard som viste jyplingene hvordan gamleskolen gjør det, ble offer for Adresseavisens utsendinger under morgentreningen. BMW med både rekkesekser og injection ble for mye i bakken for langrennslandslaget på rulleski. Og ut fra bilvinduene hang Adressa-TV med videokamera og jeg med mitt. Det var en alldeles nydelig start på dagen. Og det er litt stort å møte mannen med øyenbrynene du vokste opp til. Vintermorgenene hvor stuen er fylt av lukten av pappas ferske morgenkaffe og NRK med vintersport på TV, hvor Alsgaard og Ulvang og Dæhlie fortalte verden in yo faces at de var best. Og han er jaggu meg en likandes kar i virkeligheten også! Men fokuset lå selvsagt på Northug, han er jo i vinden for tiden.

Ellers fullføring av tidligere jobber og kontinuerlig sjekking av mails og kaffedrikking til klokken viste fire.

Ny bedriftstafett:

Langrenntrening:

#7 - Planlegging gone phail

Jeg hadde virkelig tenkt meg ut fotodokumentaren som ville nå trønderne i hjertet. Den som skulle skaffe meg uendelig kjærlighet fra de. Og Rune Petter var enig, dette var en flott idé. Elgjakta. Fra forberedelse og våpenpuss til biff og vin med venner. Termos-kaffe og skjitprat rundt riflene. Men da er jeg selvfølgelig i New York (Woho!), så det kan bli litt vanskelig. Mega planlegging med andre ord. Skitt au, må man kunne si av og til. Det var jo drit, men komme seg videre. Selv om det er virkelig irriterende. Nå har jeg derimot en unnskyldning til å komme tilbake neste år og fullføre reportasjen. Skitt au.

Så det har jeg jobbet med i dag. Foruten to jobber, hvor jeg skulle ta bilde av et borettslag og styrefomannen i Det Norske Oljeselskap (økonomien er som oftest den avdelingen som kommer med de kjedeligste kildebilde-jobbene) har jeg tenkt på fotodokumentet jeg vil lage. En to-ukes arbeid hvor jeg går grundig til verks og opplever noe. Som er aktuelt i Midt-Norge. Og spennende. Jeg får tenke litt til på nye temaer.

For å sprite opp bloggen litt får jeg vel hive inn litt arbeid-teasers igjen, selv om det ikke er verdens mest spennende saker, er jo det alltid gøy å fotografere folk!

Gartnerens høst-tips:

Portrett fra Det Norske:

#6 - Uke to

Det er min første virkelig mandag. Med virkelig mener jeg at følelsen av å virkelig ikke kunne yte 100% er til stede. For ingen yter jo 100% på mandager. Eller, de som finnes liker vi i alle fall ikke. Men jeg synes det var godt å få unnagjort helgen, skal jeg være så voksen å si. For man gleder seg til jobb hver dag i et slikt yrke, og i dag var intet unntak. Og den var god, min første mandag. Det ble to oppdrag. Vi fartet rundt både i byen og i Stjørdal (jobber med uttalelsen - Schøddal..Schøddan..Sjød'an). Og jeg kom tilbake til redaksjonen en time før jeg sluttet. Så i bunn og grunn føles det ut som om jeg har vært en time på jobb i dag. Der har du mandagen din der, hoh.

Men det er min andre uke. Jeg har allerede begynt å tenke litt på reportasjer jeg vil gjøre - Jaktsesongen er jo i gang. Og trøndere elsker jakt. Tror jeg. Elsker ikke trønder jakt skuffer de meg. For meg virker trønderne som et jaktelskende folkeslag. Men de har jo skuffet meg før, skinnvestenes ikke-eksistens i redaksjonen var et slag i ansiktet.

Og i dag fant jeg meg i en situasjon hvor journalisten intervjuet kilden og jeg ikke skjønte det spor av hva noen av de sa. Så det blir lite med dagens trønder-ord i dag. Jeg smilte og nikket og lo litt når de andre lo. For hvis de vil, trønderne, kan de gjøre seg komplett uforståelig.

#5 - Fredda'n

Ja, så kom den her. Fredagen. Det er plutselig helg. Min nye hverdag går fortere enn jeg hadde tenkt. Jeg har egentlig fri i morgen, men jeg jobber litt ekstravakter og smisker meg inn i redaksjonen og skal møte Jonas Gahr Støre når han deler ut roser og gudene vite hva mer i disse valgkamptider. Forhåpentligvis blir det ikke mer kake, gud forby.

I dag var det også stille på jobb. Foruten et portrett av ei dame som drar på jakt med babyen sin (kjernekvinne!) gjorde jeg svært lite: Kaffe. Kaffe. Kaffe. Bilde. Photoshop. Lunsj. Kaffe. Kaffe. Hjem. Men det var allikevel svært koselig å knytte seg til resten av fotogjengen gjennom generell kakling og skjitprat når det er så stille. Mentorene og meg. Historier fra gamledager. Kodak og Leica og Gerhardsen. Og småmase på IT-avdelingen på loftet deres, der de sitter alene bak en låst dør helt på toppet av bygget, med alle persiennene trukket for.

Ellers fikk jeg ikke vaskemaskinen til å funke i dag. Det tok meg 2 timer å komme på å skru på vannkranen. Aggresjonen fikk jeg ut ved å jogge rundt Tyholt.

Jaktmammaen:

Dagens trønderuttrykk: Kall = Gutt (minner meg svært mye om kæll fra Fredikstad).

#4 - Abstinenser

I dag har jeg ikke gjort noe. Eller, jeg har kommet a jour med bildebehandlingen av alle jobbene jeg ikke var ferdig med. Men ellers ikke noe som kjennes verdifullt, jeg har ikke rørt kameraet i hele dag. Abstinenser. Det har sikkert falt støv på det allerede, og i morgen nekter det å skru seg på fordi det føler seg forlatt. Jeg forestiller meg at kameraet er emosjonelt på en fredag. Photoshop er kjekt i mindre mengder enn 8 timer, men nå er i alle fall veggen min ryddet. Ingenting på tapeten, rene ark. Og i morgen er det siste ukedag. Den går fort, uken. Jeg er ikke vant til å gjøre konstruktive ting i hverdagen, så dette er jo helt fantastisk.

Jeg har spist kake igjen. Radio Adressa er nå den største lokalradioen, og det måtte feires på morgenmøte. Med kake og kaffe. Trøndere liker tydeligvis kake, men kaffen er ikke så sterk som jeg har hørt den skal være. Nesten en uke og ingen karsk, jeg får konfrontere noen med det i morgen.

Noen picas fra arbeidet hittil:

Reportasje fra WEEE recycling:

Portrett av styrkesjakkspiller:

Reportasje fra Røros:

#3 - Kaffi og kake

I dag spiste jeg kake. Mye kake. Og kaffe. Eller kaffi, som fergefolket sier. Jeg har vært på kaffe og kake med kommunalminister Kleppa i Forradal. Ting skal åpnes og inspiseres i disse valgkampdager. Og da må det kake til. Og kaffe. Overalt vi kommer er det kake og kaffe. Ikke det at jeg klager, for all del, jeg er jo glad i kake. Kakemonster. Jeg portretterte også mannen som ville bli verdens sterkeste sjakkspiller i dag. Han var stor og jovial og lo mye, litt sånn bodybuildere gjør.

Kleppa:

Også var det politikeren i tannlegestolen fra i går. Stakkars, men at det snart er valg er det ingen tvil om:

I morgen blir det forhåpentligvis tid til å gjøres seg ferdig med de andre redigeringsjobbene. Det blir litt overlapping av saker til tider, men så er jo det også selve fotograferingen som er gøy.

#2 - Orientering

I dag har jeg kjørt bil. Og ryggen kjenner det. Øysand, Klæbu og Røros. GPS-en til side, nå begynner jeg å bli kjent her.

Min Første Jobb i Røros ble ikke Min Første Jobb allikevel. Det ble lokalbedrift-reportasje fra WEEE Recycling og plassering av en SV-er i en tannlegestol før det. Dernest fulgte Røros og en sak om kreft. Det var en vanskelig sak, og det gikk helt ærlig ikke så bra for min del, tror jeg. Det er den regisseringen og kreativiteten jeg ikke helt får ut, lederrollen som må finne løsninger og portretter av folk for å gi saken det lille ekstra, feilet. Det låste seg. Forventningspress. Kreativt jernteppe. Det gikk bare ikke og jeg mistenker at resultatet ikke ble noe bra. Jeg har helt ærlig ikke sjekket ennå. Ikke før i morgen, fem timer overtid får være nok.

Så får vi se om jeg snart får opp noen bilder her også.

Dagens trønderuttrykk stakk Harry av med på vei mot Klæbu:

- Stopp på bænsærn her!

- Hæ?

- Bænsærn!

- Genser?!

- BÆNSÆRN!

Bænsær= bensinstasjon.

#1 - Sivilisasjonen

Kursing. Innføring. Skolering. Ikke bilder den første dagen. Jeg måtte hjernevaskes. Jeg er en villhest som må sales og temmes, en buskmann som gjennom sitt første møte med sivilisasjonen må legge fra seg buen og ta på seg mer enn sin pilkogge om morgenen. Slik føles det litt i alle fall. Likheten er ikke slående, men mellom linjene kan det med litt godvilje være ganske likt: Ny by, ny arbeidsplass og nye mennesker. Og trøndere. I bøttevis. Eller trondhjemmere, som det nye hva-vi-kaller-folkene-som-kommer-fra-et-sted-kartet jeg fikk i dag sier at det heter: Er du fra Tustna er du en tustning, det er jo grunn nok til å ikke bosette seg der i første omgang.

Dette kartet lå i en perm jeg fikk utlevert i dag, en perm som skulle gi meg svar på alt jeg lurte på - Newsgate, intranett, epost. Kotyme og normer, do's and dont's. Og riktig tegnsetting. Jeg kaller det bare Bibelen.

Rune Petter og Richard, mine veiledere, hadde hverken bart eller skinnvest. Men til tross for fraværende trønder-tendenser var de svært hyggelige, og resten av fotogjengen virket også som gode folk. Richard hadde kombinert ferie og brukket kjeve (den rabbagassen) så det var dessverre ikke mye jeg fikk se til han.

Det ble ingen fotos i dag, men i morgen skjer det. Debuten. Da skal jeg til Røros for en sterk historie. Det blir spennende.