#28 - Våt. Kald. Potensiellt syk.

Det er viktig for meg, som er vant til det våte element fra min kjære hjemby, at jeg ikke bøyer meg for en regnbyge. Det er ikke regn før det regner oppover er mottoet jeg lever etter. I dag var intet unntak, det regnet som om skaperen skulle hatt blæreproblemer. Jeg stod selvfølgelig da på sidebanen ved Lerkendal stadion, iført hettegenser og joggesko. Og der skulle jeg stå en stund til. Når RBK har trening stiller media mannsterke opp, inkludert Adressa. Men mens journalister og fotografer søkte tilflukt fra regnet, steg jeg frem som et prakteksempel på værbitte Ålesundere. Jovialt kremtet jeg og mumlet som joviale menn gjør mens jeg tråkket meg frem gjennom den våte fotballbanen med hele mitt fotoarsenal. Passet på å vise alle at dette ikke var mer dramatisk enn en solskinnsdag for meg, ålesunderen. Regner det? Ikke lagt merke til. Og etter tre timer er jeg fortsatt våt. Og kald. Og bygger kanskje på ei lei snue. Så jeg angrer med hele mitt hjerte. Jeg hater regn. Jeg ønsker regn til helvete.

Det er i stor grad det jeg har gjort i dag, hengt med RBK og Erik Hamren. Jeg var på jobb for Aftenposten, som samarbeider med Adressa. Så da stiller vi med fotos når det trengs, og vice versa. Hva nå enn det egentlig betyr.

I morgen reiser jeg på guttatur til New York, så jeg er nok ikke tilbake før på tirsdagen.

God middag!

#27 - Trøtt

Virkelig trøtt. Sånn noe helt sinnsykt. En håndfull vorspill rundt leiligheta på Møllenberg som vanlig. Lite søvn. Festing natt til mandag, hva er det for noe?. Nei akk og ve og W, jeg husker da jeg var student. Det var tider det. Så nå er jeg trøtt. Kaffe er temaet for dagen. Som nå forresten er slutt, jeg er bare effektiv og skriver bloggen etter jobb i dag, i frykt for at naboen har satt passord på nettverket hjemme. Nevnte jeg trøtt? Svært rolig på jobb i dag også, fotografene er spente. Stille før stormen. Snart skjer det noe stort noe, det er vi sikker på. Til dommedag på første klasse.

To rolige jobber i dag. Kildeportrett av "jeg har snakket med henne, ta et bilde"-sorten. Når hun attpåtil var livredd kamera var jo det ekstra kjekt, øynene skriker frykt på hver eksponering.

Ellers var det bilder av rensing av blomster og innpakking før kulda river de vekk. Artig dame med hus dekket i blomster.

Da drar jeg hjem. God middag (Tydeligvis Adressa-fotograf-slang for "hadet bra").

#23, #24, #25 og #26 - Bloody internet. Again.

Nei, hva kan en si. Ikke stort med mening, men det er ikke jeg så opptatt av. Det har seg slik at jeg er og blir en sunnmøring. Og som alle vet betaler ikke sunnmøringer mer enn det de absolutt må for goder andre nordmenn gledelig betaler for. Ett av disse godene er i mitt tilfelle internett. Som jeg bruker gratis. Fra en nabo. Som ikke er klar over det. Men det er prisen for å ikke sette passord på det trådløse nettet sitt. Sånn sett gjør jeg han en tjeneste, han må lære. Jeg driver med utdanning. Voksenopplæring. Av naboen. Hvem enn det måtte være.

Uansett, så er dette til tider en verre nettlinje enn jeg hadde i Bangladesh (all kritikk rettes igjen mot naboen) så den driver å faller ut med jevne mellomrom. Derfor kommer denne oppdateringen også sent. Sånn, da er det forklart.

Raskt sagt:

Onsdag: Siste kveldsvakten min denne uken. Megastress. Dro hjemmefra klokken to til et portrett, videre til en økonomisak, hvor jeg satt og ventet i resepsjonen i Vital-bygget med en journalist i to timer slik at parkometeret gikk en time over tiden, fikk ikke bot (overvekt av positiv karma i det siste, dette kommer til å slå hardt ned på meg når jeg minst aner det), dro videre etter det til en håndballkamp (min første håndballkamp er det viktig å presisere. Håndball er tjas og mas og det er mye som skjer og alle løper og kaster ballen mellom seg og det er i det hele tatt en virkelig stressende sport å fotografere men jeg er i bunn og grunn galad for det var virkelig lærerikt.), og så tilbake klokken 22 for å behandle bildene. Og da startet det. Alle i desken ringte og trengte bildene sine før jeg hadde kommet hjem. Lenge leve trang booking av kveldsjobbene, Richard! Så jeg dro istedet hjem for å behnadle og sende de derifra, da det (vanligvis) er raskere. Der var jo det plutselig ikke internett (nabo, kritikk). Så det ble stress og jeg måtte bryte noen fartsgrenser og levere de på Heimdal (hvor Adressa holder til). Men det ordnet seg lell.

Torsdag: Husker lite. Ble lettet over at det ordnet seg med håndballbildene og at det ikke ble så verst på trykk. Hadde noen gamle fotojobber jeg måtte velge ut bilder på og behandle så det gikk mye tid til det. Så dro jeg på en sak om kvinnelig politi, før og nå. Koselige og kaklende kvinner selvfølgelig.

Fredag: Mye sjekking av mails. Ikke en eneste jobb. Mer sjekking av mails. Hang mye i kantina og spiste lunsj. Leverte inn kameraet mitt for korrigering av fokus og sensorrens. Leverte inn kjøregodtgjørelsen, reiseregninger og overtid. Sjekking av mails. Prating med de gamle fotokaillene om gamledager og røverhistorier fra fordums tid. Lang dag, men godt med helg.

Så, oppdateringsbilder:

Kontrabassisten Michael Duch:

Bak scenen på Trøndelag teater med Gunnhild Sundli:

Valgobservatører fra Hviterussland:

Min første håndballkamp. Gikk sånn passe, men veldig lærerikt! Satt meg selvfølgelig ved siden av en fotonerd som snakket om hvor høy ISO han hadde tenkt å bruke i dag, og hvilke objektiver som var verdens beste. Han førte en slik monolog under hele kampen.

#17, #18, #19, #20, #21 og #22 - Back on track

Ja, nå skal dere høre. Siden jeg er for gjerrig til å tegne internettabonnement selv, lever jeg for tiden på nettverket til en intetanende nabo, hvem nå han/hun måtte være. Forrige tirsdag merket jeg panisk at internetten ikke funket, og to dager uten internett kan gjøre de fleste paffe og tiltaksløse. I tillegg har det blitt kjøreturer og overtid i astonomiske mengder (i går jobbet jeg fra 08:00 til klokken 24:00. Heldigvis har vi fortsatt en ansvarlig og stabil regjering, så jobben var en fryd). Jeg har med andre ord ikke vært hypp på blogging når jeg kommer hjem på natten, og det beklager jeg. Men nå skal jeg være tilbaks på rett spor.

Hva dere har gått glipp av er i rask oppsummering: Kirkevalg, fotball, valguke, assossierte kildebilder, Hill Climb, valgnatt og litt til.

I går hadde jeg dobbelvakt og var ute blant valgobservatørene på valgstedene på dagen, videre til fotballkamp (Ranheim - Stabæk2) klokken fem og så rett til valgvakene etter det. Jeg dekket hovedsakelig Høyres valgvake, men ble sendt rundt til KrF, SP og AP etterhvert som resultatene gjorde de ulike kandidatene interessante. Det var svært hektisk men allikevel en av de morsomste kveldene mine på lenge. Så mye engasjement og stemning! Jeg gikk fra vake til vake etter SMS-ordre fra fotosjef Richard, med full oppakning og dårlig retningsans, men jeg fulgte davidstjernen og kom frem på første forsøk allikevel. Der er jeg litt kry. Etter å ha gått i et kvarter ankom jeg andpusten KrFs valgvake, rigget opp PC og nettilgang, fikk beskjed om at det var falsk alarm og pakket meg ned igjen. Jeg var inn og ut på et minutt, og gikk videre mot kveldens seiersherrer, AP og Trond Giske. Der ble jeg til midnatt før jeg dro hjem og sov godt.

I dag har jeg hatt kveldsvakt (fra to til ti, tror jeg) og har vært back stage på Trøndelag Teater siden klokken seks. Det er en reportasje fra bak scenen på stykket De Stundesløse, fra start til slutt. Det har vært helt fantastisk! Ikke bare er det spennende lys og miljø, men stemningen er til å ta og føle på. Det er også ganske uvanlig at de tillater det, så man føler jo seg ganske privligert.

I morgen er det kveldsvakt igjen. Det er faktisk morsommere å jobbe sent, da man har mer varierte og spennende oppdrag. Også unngår man som oftest de kontor-møtene. Gosj. Ulempen er at man ikke rekker treninger og skikkelige middager.

Jeg legger ut litt random fotos fra uken som har vært:

Min første fussballkamp. Gikk ganske rævva, og jeg brukte dessverre ikke mange minuttene før jeg måtte haste til valgvakene:

Bedriftsstafetten, mandagsreportasjen hvor vi besøker lokale bedrifter. Blitt ganske glad i denne serien etter hvert.

Leseprøve til stykket Tyskertøs på Trøndelag Teater.

Hill Climb! PDF-fil av reportasjen kommer forhåpentligvis i morgen. Ble til slutt forside pluss fem sider inni på lørdagsmagasinet Ukeadressa. Men ikke så mange bilder som ble brukt, og teksten ble ikke så lang. Men jeg synes at det funket. Det var ekstremt lærerikt å skrive selv og jobbe i miljøet.



Statsekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide til portrett i Ukeadressa.

Valgvake!


Kjempeglade AP-ere jubler over valgresultatene.

#16 - Rush hour

Rushtrafikken i Trondheim er ikke å spøke med. Alene gjør den at to timer overtid blir til tre, og man blir ikke direkte rolig der man sitter. Det er da flott å ha Radio 1 på stereoen, med god gammeldags listepop-sludder. Så det ble en sein dag i dag, men fortsatt ingen bilder verdt å vise frem. To jobber i dag på hver sin side av byen, så det ble mye frem og tilbake. I tillegg har jeg egentlig satt av dagene til å bearbeide bildene fra Hill Climben, som jeg tror ble bra, og skrive teksten. Jeg har jo ikke skrevet noe på to år så dette skal bli spennende og nervepirrende. men den tiden var ikke så lett å sette av, så jeg har ikke fått gjort noe ennå. At det er blitt satt av fem sider i UkeAdressa gjør ikke saken bedre. Like lell var bikerne svært underholdende og oppfyllende til fordommene mine. Ikke at det var uventet, men det var en virkelig god gjeng med godt humør.

Men jo, en av jobbene mine i dag var statssekretær Espen Barth Eide. Artig kar, og svært interessant foredrag om internasjonale forsvarsspørsmål. Jeg tok han med ut i skogen for å ta bilder. Ikke vet jeg, men det var for å slippe unna kontorene. Og skogen er jo så flott. Om de er noe tess kommer de bildene opp i morgen etter at jeg har fått sett på de, sammen med noen Hill Climb-bilder. Kanskje

Jeg har satt som mål å skrive til hver dag som har gått, sånn for min egen del når jeg skal skrive den fanden av en praksisrapport. Derfor beklager jeg at det ikke er like "spennende" hver dag, men ikke alt er verdt å vise. Jeg regner uansett med at mamma er den eneste som leser denne bloggen, og hun har jo plikt til å gi skryt. Glad i deg for det.

#15 - Sterke sjeler

Én uke etter at brukere og ansatte fikk vite at behandlingshjemmet for incest-utsatte mistet støtten og mest sannsynlig blir nedlagt holdt de fortsatt stand. Det engasjementet de hadde for saken sin var imponerende. Det var derimot vanskelig å ta bilder av brukerne. De som sa seg villig til å bli avfotografert gjorde det fordi de var modige, men det var tydelig i måten de skalv og klemte assistentene på at de ikke hadde det behagelig. Å se mennesker på den måten gjør noe med deg. Det var dagens vanskelige jobb.

Etter at bildene var ferdige var det rett ut i pøsregnet for å se på området jeg skal fotografere på i morgen. Der møtte jeg Einar, som mer enn gjerne sa seg villig til å hjelpe meg med å finne entusiastene. han var enig i at fordommer og stereotyper må bekreftes om de kan, og at trøndere kler seg for skjeldent i skinnvest. Det kommer nok noen av de i morgen. Jeg gleder meg mycket, men er ikke fornøyd med at jeg ikke har hatt så god tid som jeg skulle ønsket. Forhåpentligvis klarer jeg å komme nært innpå noen i morgen.

#14 - Falsk alarm

Selvføleglig var det falsk alarm. Men guri malla(!?) så fett det hadde vært om ransalarmen ikke var falsk! Action, liksom, akkurat hva man trenger i hverdagen. Pulsen slo. Det ble uansett noen fete fotos av det, eller, politibetjenten ringte og ville ha de på mail i alle fall. Profilbildefotos er gøy.

Ellers var det rolig. Noe barnehageåpning og kakespising og bearbeiding av bilder fra turen til Grong asylmottak.

#13 - Blabla

Jeg føler jeg må fylle inn noe blabla her, selv om det for tiden er stille på fotofronten. I dag besøkte jeg Grong Asylmottak. Ikke bare inkluderte det 7 timer kjøring, men også totalt 13 timers arbeidsdag. Overtid <3 Journalisten var derimot en fest å være med, så tiden gikk overraskende fort. Og hun kan flytende persisk, viste det seg, til iranernes store glede. Men frem til søndag må jeg nå slutte å være dumsnill og ta på meg jobber og jobbe overtid, jeg må snakke med Hill Climb-gjengen og få litt orden på mine egne prosjekter. Så i morgen blir det nok enda stillere hva angår kamerabruk, men det er kanskje like greit for en dag eller to. Så får vi krysse fingrene.

#12 - Null niks

Jeg gjorde null niks i dag. Det er selvsagt en sannhet med modifikasjoner, men det var svært lite av interesse. Derfor blir innholdet på dette innlegget også tilsvarende arbeidsmengden min i dag. Det er liksom ikke så mye å informere om. Vanligvis er jeg flink på babbel, og skal nok klare å snakke både høyt og mye om hvor lite jeg gjorde, men det er sent. I hovedsak kan all skyld legges på de enorme hordene av studenter som gjør meg arbeidsledig denne uken. Skylden kommer riktignok ikke fra meg, jeg liker selskapet. Her er uansett de fire høydepunktene fra tirsdagen, med stemningsrapport på slutten. Ikke i noen rangert form:

1: Kildebilder fra kontor. Spennende, kjempe.

2: Salg av bilder til Romsdals Budstikke. Penger er gøy.

3: Jovial prat og avtale med Hill Climb-gutta. Håper de svarer til forventningene.

4: Jeg skal visstnok kjøre til Grong i morgen med en journalist. 7 timer kjøring og én times jobbing er å strekke dekningsområdet vårt vel langt.

Så, det var det. Ingen bilder av interesse i dag (ikke at noen av de andre jeg har lagt ut her nødvendigvis har det) så vi får se i morgen om det skjer noe verdt å laste opp.